Et møte med Joachim Stoss

Møte med Joachim Stoss på Huset, Feda

 Det var et godt knippe av tidligere kollegaer og samarbeidspartnere som samlet seg på Huset (Feda) for å hedre Joachim Stoss og sammen se tilbake på en utrolig flott yrkeskarriere og engasjement for marin produksjon i regionen.  Initiativtakerne Trond Rafoss og Andreas Lindhom hadde gjort en fantastisk jobb med å få tak i folk og skaffet et festmåltid med piggvar på menyen med hjelp av kokk Helge Tislavoll.

Initiativtakerne Trond Rafoss og Andreas Lindhom sammen med kokk Helge Tislavoll.

Folk kom fra kun noen steinkast unna lokalet til mer langveis for å få med seg markeringen. Grethe Adoff, en tidligere kollega av Joachim Stoss, reflekterte tilbake på tiden de hadde sammen på Øye i Kvinesdal på slutten av 80-tallet. Torsk var noe av det opprinnelige, men de kjørte like godt produksjon av tre marine arter samtidig; Torsk, kveite og piggvar.

Fra ekstensiv til intensiv produksjon
Grethe Adoff fortalte at de i tidligere tider drev oppdrett av marine arter i poller på vestlandet, men slet med jevn tilgang på næring, sykdomsutfordringer og andre problemer. Det ble for variabelt og usikkert med denne type produksjon. Deretter gikk de videre til semi-intensivt produkjsjon med nedsenkbare merder inne i pollen, med tilskudd av plankton og tørrfôr i posene. Erfaringene bød på flere problemer enn gleder.

Grethe Adoff med betraktninger om marine arter i oppdrett. 

Intensiv produksjon skulle derimot ha mer for seg. Stolt Seafarm hadde kjøpt Øye Havbruk og Joachim Stoss hadde ekspertisen som skulle til for å ta det videre med intensiv dyrking av artemia (levendefôr til fiskelarver). Grethe Adoffs pekte på at Stolt Seafarm hadde den kommersielle bakgrunnen, og troen på at Norge hadde et naturgitt fortrinn for å drive med marin produksjon.

Metodene hadde fra starten mange begrensninger og problemer, og det manglet kunnskap om produksjon av levende fôr. Det fantes prosjekter hvor Havforskningsinstituttet (HI) og Sintef var involvert, men de lå langt etter og forskerne fra HI endte opp med å bli sendt til Stoss på Øye for opplæring i produksjon av levende fôr.

 Adoff la også merke til hvordan Joachim Stoss ble rådgiver for kveiteproduksjonen og var en viktig person for utviklingen i næringen. Helt frem til i dag er det mange som er særdeles takknemlige for den kunnskapen de har fått via Joachim. Han har alltid delt sin kunnskap og deltatt på konferanser for å inspirere. Tilbake i 1998-99 startet Sats Marint konferansene, en relativt bred konferanse med fokus på oppdrett av marin fisk, (torsk, kveite, flatfisk og andre), men også andre marine organismer som alger, bløtdyr osv. Hun pekte på at Joachim Stoss har vært med i referansegruppen og deltatt på samtlige konferanser. Han ble tildelt Sats Marint ærespris på vegne av kollegaer og medprodusenter.

Grethe Adoff avsluttet sitt foredrag og hilsen med å uttrykte hvor høyt hun har verdsatt å jobbe sammen med Joachim Stoss.

Joachim Stoss

Joachim Stoss
Joachims Stoss er opprinnelig fra Göttingen, sentralt plassert i Tyskland. Han hadde sin bakgrunn fra landbruk og produksjonsfag, men fikk tilbud om å ta hovedfag i jobb med regnbueørret og fant det mer fristende. Han fortalte at han fikk jobbe selvstending på en forssøksgård nær hjemstedet, en familiedrevet gård hvor de hadde et lite ørretannlegg med produksjon fra 2-20tonn på årsbasis. I denne perioden begynte de med bruk av oksygen til oppdrett og Stoss tok etterhvert doktorgrad i produksjonsfysologi.

Han oppdaget i denne perioden at ørret i nord italia var kjønnsmoten på høsten, mens det i Danmark ikke skjedde før utpå våren. Oppdagelsen av dette sammen med en publikasjon om dette med lysstyring for å manipulere kjønnsmodningen, ledet til at de for første gang fikk til tilgang til rogn året rundt.

Med et stipend i lommen gikk veien til Vancouver i Canada, men “noen i huset” styrte veien tilbake til Europa og Norge. Familien Stoss havnet i Nord-Norge og Joachim med undervjsningsjobb som lektor ved Finnmark landbruksskole i Tana. Han innrømmet i sitt foredrag at også her gikk mye av tiden med til fisk.  

Industrieventyr på Øye
Etterhvert kom Joachim Stoss i kontakt med miljøet på Øye. Svogeren så en annonse i Fædrelandsvennen om en oppdrettsstilling ved det lokale smelteverket. Prosjektet var ikke kommet så langt, men kontakten var opprettet og snart var Stoss på plass på Feda med familien sin. Litt humørfylt spøkte han med at det nok var på grunn av familien at han fikk jobben, men hans bakgrunn med anvendt forskning skulle bli en avgjørende faktor i å lykkes i jobben med intensivt oppdrett på marine arter.

Starten på produksjon levende fôr var med enkle faciliteter. Det skjedde i et lite anlegg med 3 brakker, én for alger, én bunndyr og én for artemia, tilsammen et lite forskningsannlegg. Flere fra etablerte miljø nærmest latterliggjorde prosjektet og metodene, men etter kun kort tid med gode resultater ble det en helt annen stemning og interesse for prosjektet.

Stoss skjønte at de måtte få på plass stamfisk for produksjonen. Trond Rafoss, den gang en tenåring på 15 år, hadde fanget stamfisk i Fedafjorden og kom med leveransen i «trunken» på farens bil. Med fisk på plass, og med tidligere erfaringene gjort med lysstyring, klarte de å få til rogn og klekking hver måned som grunnlaget for jevn en produksjon.

Før de kom så langt var det klekking i juni, deretter sommerferie, en evalueringsrunde og så gjøre klart for neste sesong i det kommende året. Dette var nå et tilbakelagt stadie. På et tidspunkt ble det sendt rogn til hele vest-Europa, og i en periode kom 80% av all piggvar til  Frankrike, Portugal, Storbritania, Danmark, m.fl. fra Øye.

Mange som starter opp kommer ikke frem til kommersiell drift. Stoss løftet frem Tinfos som en stabil eier gjennom lange tider og deres satsning på prosjektet gav rom til utvikling og la et viktig grunnlag. De hadde både ressurser og tid. Stoss kunne stolt melde at fra 1993 og frem til dags dato har de aldri måttet be eier om midler til drift. De gikk i pluss. Oppdrett var ikke kjernevirksomheten til smelteverket, så når ikke Tinfos (i dag Eramet) ville drive det videre endret ambisjonsnåvået seg noe. Produksjonsanlegget ble eget aksjeselskap og i 2004 kom Stolt Seafarm inn. Produksjonen utviklet seg stadig og nå har innlegget i Spania overtatt avlsprosjektet, klekking og yngelproduksjon, mens anlegget på Øye produserer matfisk.

I slutten av oktober kunne daglig leder (Avisen Agder +sak) presentere planene om utvidelser ved anlegget og det bygges videre ut for å utnytte fordelen med å ligge knyttet til produksjonen ved Eramet og bruken av varmeressursen derfra.

Homo ludens
”Mange av de som starter med marin produksjon lykkes ikke. Hvorfor har vi fått det til?” spurte Stoss forsamlingen. Han svarte selv: “Øye smelteverk startet i 1985, og det lever enda. Hvorfor startet de oppdrett? De hadde varmekraftverk, fikk ideen og ønsket om å utnytte ressursene.” Han brukte utrykket “homo ludens” (betyr: det lekende mennesket) om ledelsen ved smelteverket den gang. De skulle ha det gøy og ønsket å skape noe.

De tjente penger på smelteverket, så dette var ikke avgjørende for økonomien i verftet. Selvfølgelig innenfor forsvarlige rammer, men hadde ikke samme krav som i dag til inntjening og lønnomhet fra starten av prosjektet. De hadde utviklingstid og råd til både å feile og lære. De hadde sterke eiere i bakgrunnen, flinke folk, var trygge og gav lov til å jobbe langsiktig med økonomi og rammer til å utvikle seg og produksjonen. Han pekte eksempelvis på hvordan de utviklet egne metoder, vaksiner og la et solid grunnlag for jobben videre.

Stoss begav seg inn på en kort refleksjon over de som starter opp i dag: Er det bare for å tjene penger? Hva er den egentlige drivkraften bak? De som skal drive må ha lyst og pasjon for det de gjør. Erfaringen har bevist at for eksempel en bankmann gjerne kan starte opp og ville noe innen oppdrett, men det helt avgjørende er hvilke folk en har med deg på laget og i prosjektet. Han påpekte også sterkt for alle de fremmøtte at det han har vært med på ikke har vært et solo prosjekt, men et felles prosjekt med mange dyktige mennesker. Flere av de han refererte til var møtt frem til dette møte med Stoss.

Joachim Stoss sammen med de av tidligere kollegaer som var tilstede. Han løftet de frem som helt avgjørende for at arbeidet har på Øye har lykkes. 

Visjoner for fremtiden
Joachim Stoss har utfordringer med egen helse og er ikke lenger så aktiv nå som han har vært for næringen de siste årene, også etter at han ble pensjonist. På oppfordring om å dele sine visjoner for næringen er han allikevel tydelig og deler villig. Han ser helt klart for seg potensialet i landbaserte anlegg til produksjon marin fisk, eksempelvis torsk, lange og kveite, som utnytter de komparative fordelene vi har. Anbefalingen var også å legge tilrette for felles fasiliteter for slakt, salg, transport og logistikk slik at det kan sendes korteste vei til det store Europeiske som ligger nært oss.

Det er viktig å huske at det er kundene som styrer behovet og produksjonen. Vi må derfor lære av utviklingsarbeidet over mange år med at vi kan klare jevn produksjon gjennom hele året og være villige til å satse på marin produksjon med høy kvalitet. Med tilgjengelighet hver uke vil det være etterspørsel og plass i markedet til en lønnsom produksjon. Sterling AS med sin kveiteproduksjon er et godt eksempel på at de får dette til med kvalitetsprodukter i markedet.

Trenger utholdenhet
Industrihistorien har vist at ting trenger tid. I dag skal alt være lønnsomt innen 2-3 år. Det har vist seg at det ikke går i mange tilfeller. Er det fornuft bak, ser en fremgang og har “drive” for satsningen gir det grunnlag for en langsiktig satsning. “Vi har aktører i regionen som behersker og får til dette marin yngelproduksjon” sier Stoss og trekker frem Trond Rafoss fra Farsund som én slik aktør. Han roste også Andreas Lindhom fra Flekkefjord for hans bidrag og mange initiativ gjennom en årrekke.

Piggvartellerken alà kokk Helge Tislavoll

Viktigeheten av Blått Naturbruk
Avslutningsvis løftet Joachim Stoss viktigheten av den videregående utdanningen vi har fått til i Flekkefjord og påpekte viktigheten av at bedriftene stiller med lærlingeplasser og at hele regionen heier frem tilbudet. Han pekte også på at det er viktig å sette krav til elevene og utfordre de på egen læring og utvikling.

 Det finnes flere artikler om Joachim Stoss på nett og i blader. Her er et par:
Kyst.no (2018) Ilaks (2013)