Innakva-prosjektet ble løftet frem på flott næringslivsdag i Lyngdal

Hans Fredrik Grøvan i Lister Næringsforening og Reidun Tesdal Birkeland i Sparebanke Sør var vertskap for konferansen.

Næringslivsdagen Lister i Lyngdal kulturhus torsdag 26. januar 2023 ble en stor suksess. Dagen var et samarbeid mellom Lister Næringsforening og Sparebanken SØR. De hadde gjort en fenomenal jobb med å skaffe dyktige, relevante foredragsholdere. En av disse var tidligere prosjektleder i Innakva-prosjektet, tidligere daglig leder i Innakva KLYNGE og nå styreleder i Innakva LAB AS, Liv Birkeland. Hun holdt et gnistrende godt innlegg kalt: “Blå bærekraft og verdiskaping - Innakva-satsingen viser at det er mulig.“

For de av dere som ikke fikk det med dere gjengis det her i sin helhet, inklusive slides.

Styreleder Liv Birkeland i Innakva LAB

Blå bærekraft og verdiskaping – Innakva-satsinga viser at det er mulig

Av Liv Birkeland, Styreleder Innakva LAB AS

Innakva er navnet på et prosjekt som starta i 2018 som retta seg mot bedrifter innen marine næringer, altså bedrifter som produserer mat og andre verdier basert på ting som lever i vann. Prosjektet hadde økonomisk støtte fra Sørlandets kompetansefond og var eid at det regionale næringsselskapet Lister Nyskaping der jeg jobba som prosjektleder.

I forkant av prosjektstart hadde vi vært i dialog med bedrifter i den blå næringa. Ei næring vi så hadde et stort potensiale. Bedriftene pekte særlig på tre ting:

1.     Vi stjeler folk fra hverandre! Kompetanse er en mangelvare. Vi trenger gode arbeidsfolk, fra røktere med fagbrev til folk som kan bistå i vårt innovasjons- og utviklingsarbeid.
2.     Det offentlige er noe herk! Vi sliter med dialogen med de ulike sektor-myndighetene, kommuner, statsforvalter og fylkeskommune. Alle sier av vi skal ha blå vekst. Regjering og politikere sier at vi skal ha en 5-dobling av verdiskapinga innen sjømat. På den andre sida gis det i praksis ikke tillatelse til å etablere slik virksomhet.
3.     Samarbeid mellom bedriftene er gull! De hadde erfart nytten av å ha et lokalt næringsliv som kunne levere produkter og tjenester, og kanskje til og med spesiallage de tingene de trengte. Og disse lokale leverandørene oppdaga at gjennom å bli gode på tjeneste til den marine næringa i nabolaget, så fikk de plutselig et stort nasjonalt marked.

For å få ei felles retning på et samarbeidsprosjekt som Innakva, var det viktig å kunne gi svar på Hvorfor skal vi gjennomføre dette prosjektet? Hva er de overordna effektene vi vil oppnå? Hvorfor holder vi på med dette?

Mål nr 1: Økt verdiskaping hos nye og eksisterende bedrifter.
Dersom prosjektet skal gi noe mening for næringslivet, så må det faktisk handle om å øke omsetninga, skape flere lønnsomme arbeidsplasser.

Dette må skje ved en Bærekraftig forvaltning og bruk av akvatiske økosystem. Vi sier akvatiske økosystem, for vi arbeider både med sjø og ferskvann. Uansett hvordan du snur og vender på det, all blå verdiskaping hviler på en langsiktig bruk og forvaltning av naturressursene. Miljømessig bærekraft en forutsetning. Dette var bedriftene opptatt av og ser seg sjøl som en del av løsninga. Og som en bedriftsleder sa: Vi må produsere oss til en bedre miljøtilstand i sjøen, og ikke drive slik at vi må reparere oss til bedre miljøtilstand.

For å få dette til, trenger vi et varig og produktivt innovasjonsmiljø.

Dette er det vi mener med innovasjonsmiljø. Dette er den såkalte femparts innovasjonsøkosystem modellen til Torger Reve, mangeårig rektor ved BI og mangeårig styreleder for Sørlandet kompetansefond. Vi fra Torger Reves Lister må kjenne til denne! Den handler om hvordan kan vi få til et mest mulig harmonisk samspill mellom myndigheter, kunnskapsmiljø, næringsliv, kapital og entreprenører, for å få til innovasjon og verdiskaping.

Det er denne modellen vi har brukt til å forstå den sammenhengen bedriftene og prosjektet har stått i. Og så er det jeg som har forsterka modellen med de ekstra pilene i midten, for å synliggjøre at her i dette økosystemet så må dialogen og samarbeidet gå på kryss og tvers.

Figuren viser godt hvorfor bedriftene i utgangspunktet kjente at det butta i mot. De hadde påpekt at kontakten mellom dem og myndighetene ikke fungerte og at det satte stopper for gründerskap og videre vekst. Og de hadde erfart mangelen på kompetent arbeidsplass og samarbeid med forsknings og utviklingsmiljø. Innakva-prosjektets utgangspunkt var at vi ønska å ha en positiv påvirkning i dette økosystemet. Sjøl om det kunne bety å ta den kjedelige rolla å påpeke ting som ikke fungerer.

Så hvordan har det gått? De siste årene har fiske og havbruk hatt en spesielt positiv utvikling i Lister. I analyser fra Telemarksforskning er denne sektoren en av få som kan vise til faktisk vekst.

Lokalitetskvotienten uttrykker det relative omfanget til ei næring i en region sammenligna med omfanget nasjonalt. Lister er dette lyse feltet på kartet og har en kvotient på 1,92. Det indikerer at fiske og havbruk er nesten dobbelt så godt representert her som i gjennomsnitt for landet. Vi ligger rett under Ofoten, og foran regioner som Molde og Ålesund, Hardanger og Tromsø. Visste dere det?

Dette utgjør 150 arbeidsplasser. Det er kanskje ikke så imponerende, men dette antallet har altså økt med 42 % siden 2017. Innen de såkalte basisnæringen i Lister så har totalt antall arbeidsplasser økt med 69 stk. Av disse utgjør fiske og havbruk 44 stk. Det er verdifullt i en region som vår, der vi kjemper for hver eneste arbeidsplass! Og vi vet det er arbeidsplasser med store ringvirkninger. For å legge til rette for samarbeid og bedre rammevilkår for virksomheter i de blå næringene, ble foreninga Innakva KLYNGE stifta høsten 2018. Det starta med ei håndfull bedrifter og per i dag er det 57 deltakere fra heile Sørlandet.

Da Innakva KLYNGE og Sørlandets kompetansefond gjorde en liten undersøkelse høsten 2022, fant de at de 43 bedriftene som da var deltakere i klynga hadde økt sin omsetning med 42 % i perioden 2016 til 2022. Her er det bedrifter med omsetning opp mot 150 millioner kroner årlig. I de samme bedriftene var lønnskostnadene økt med 140 % og antall årsverk med 68 %. I disse tallene ligger de typiske produksjonsbedriftene innen fiske og havbruk, men over halvparten av dem er såkalt leverandørbedrifter som leverer produkter og tjenester til den blå næringa.

Vi kan kose oss med tall og statistikk, men jeg synes at dette er en enda bedre illustrasjon og indikator på den positive utviklinga. Det er klipp fra nettsida innakva.no det siste halve året. Drøssevis av gode nyheter om at det jobbes godt, at det tilrettelegges for dialog mellom aktører i innovasjonsøkosystemet, at regionen blir tildelt forskningsmillioner, at bedrifter tar viktige steg og at vi jobber med systematisk med kunnskap og kompetanse.

Når det gjelder kunnskap og kompetanse, så fikk Innakva-prosjektet medvirke til at fylkespolitikere tok det tøffe og framtidsretta valget å opprette blått naturbruk ved Flekkefjord videregående skole. Vi fikk også være en avgjørende samarbeidspartner for at Universitetet i Agder oppretta sin master i kystsone-økologi. Og i prosjektet har vi samarbeida med universitetet om en 3-årig post-doktorstilling på tema som bedriftene sjøl synes var viktig, nemlig giftalger i sjøen.

Det er veldig mye positivt som skjer. Alt skyldes sjølsagt ikke Innakva-prosjektet. Samtidig, når vi har gjennomført ei anonym evaluering av prosjektet, så er det gøy at det er særlig bedriftene som gir prosjektet kred for at vi har bidratt positivt til denne utviklinga.

Alt har en ende, og et prosjekt er per definisjon en tidsavgrensa aktivitet. Den store svakheten ved det, er at vi risikere å kaste ut det berømmelige barnet med badevannet. For sjøl om Lister Nyskaping i 2022 avslutta Innakva-prosjektet, så betyr jo ikke det at vi som region eller landsdel er i mål med å skape arbeidsplasser, drive ei bærekraftig forvaltning og utvikle innovasjonsmiljøet. Det arbeidet må jo fortsette. Disse målsetningene gir jo fortsatt mening. Men hvem er det sitt ansvar å løfte dem opp?

 Disse målsetningene om verdiskaping og bærekraft, de eier vi jo i grunnen i fellesskap, alle vi som representerer ulike deler av innovasjonsmiljøet. Derfor vil jeg særlig understreke viktigheten av dette siste målet, om å etablere et varig og produktivt innovasjonsmiljø. En varig struktur som tjener oss på sikt. Og gjennom Innakva-prosjektet har vi tilført to forsterkninger som er kommet for å bli.

Innakva KLYNGE, som ei forening som løfter bedriftenes interesser og perspektiv. Som bygger identitet og kunnskap for næringa og skaper nyttige samarbeid.

Innakva LAB AS, som en tilrettelegger for forskning og utviklingsarbeid, som er en samarbeidsarena mellom bedrifter og forskningsmiljøer. For vi ønsker videre utvikling av:

• Bedrifter som produsere fisk ved hjelp av spillvarme fra industrien. I Kvinesdal har de holdt på med det i over 30 år. Ingen andre i Norge kan framvise noe lignende.

• Bedrifter som med lavtrofiske produksjoner som bedrer miljøsituasjonen i sjøen gjennom å hente ut næringsstoff som nitrogen og fosfor,

• Bedrifter som leverer giftfrie løsninger for luseproblematikken i laksenæringa og lager utstyr som bedrer dyrevelferd og reduserer energiforbruk

• Bedrifter som utvikle nye, miljøvennlige produksjoner som svarer på globale problemene knytta til klima, mattilgang, forurensing og tilgang til fornybar energi.

For at vi skal få et næringsliv med denne type bedrifter, så er det dette innovasjonsøkosystemet til Torger Reve som vi trenger å være gode på. Det er disse aktørene som må spille på lag for å skape den sosiale og miljømessige bærekraften så vel som den økonomiske. Derfor er det så viktig at vi som region, enten vi snakker Lister eller Agder, er oppmerksom på og forstår de ulike rollene vi har, enten vi sitter i en kommune, i en bedrift, i en utdanningsinstitusjon, i et bankmiljø… eller vi er den lille tilretteleggeren som løper imellom og koordinerer og dytter på for at systemet skal fungere bedre. Og det er den funksjonen som Innakva-prosjektet har hatt.

Det var mange andre gode foredragsholdere, og bonusgjesten ble tidligere statsminister Erna Solberg (H) som var på gjennomreise fra Kristiansand til Feda og dumpet inn som ekstranummer. Det ble åpnet for spørsmål fra salen etter innlegget hennes, og daglig leder i klynga, Jon Løvland, utfordret ex-statsministeren på hva hun som leder for landets største parti kan gjøre for å positivt påvirke den kaotiske politiske situasjonen regjeringen har skapt, og dra det i retning en mer forutsigbar situasjon i forhold til skatter og avgifter slik at vi som næring kommer videre med investeringer og bærekraftig utvikling i blå næring. Det kom dessverre lite konkret fra den populære 62-åringen.

Tidligere statsminister Erna Solberg (H)