Politikere fra stort sett alle partier snakket varmt om blå vekst og hvor nødvendig dette er for både Norge og Sørlandet. Nå er det på tide at de samme folkevalgte begynner å snakke ærlig om at de egentlig ikke ønsker ei aktiv blå næring på Sørlandet.

Denne teksten ble publisert som et leserbrev i avisen Fædrelandsvennen 4. september 2021

Samfunn og næringsliv tar i økende grad på alvor problemene knyttet til klimaendringer, befolkningsvekst og begrenset ressurstilgang. I Norge har vi særlig utfordringer knyttet til overgangen fra en oljedrevet økonomi til et fornybart, bærekraftig næringsliv. I denne omstillingen representerer de blå næringene enorme muligheter. Det er tverrfaglig og tverrpolitisk enighet om at mange av framtidas løsninger for mat, klima og energi ligger nettopp i havet. Dette er bakgrunnen for den ambisiøse målsetningen om at Norge innen 2050 skal femdoble den blå verdiskapingen.

På Sørlandet har lokale gründere og næringsliv særlig i Listerregionen satset for å øke veksten i blå arbeidsplasser og verdiskaping. Ifølge en analyse fra Telemarksforskning har dette gitt resultater: 32 % vekst i antall arbeidsplasser innen fiske og havbruk, og nærmere 350 % vekst i verdiskaping i perioden 2009-2019. Ingen annen bransje kan vise tilsvarende vekst!

Hva handler dette om? Jo, det er flyndrefisken piggvar, som utnytter spillvarme fra prosessindustrien i Kvinesdal. Stedegen ørret fra Sirdalsvann og Lundevann som når ut på et internasjonalt marked. Høsting av tare, som har bundet CO2 og næringssalter fra havet. Og selvsagt også laks, der lokaleide selskap i årevis har drevet uten behov for kjemisk bekjemping av lus. Nye, innovative gasellebedrifter som lager løsninger som eksporteres internasjonalt. Kompetansearbeidsplasser som tiltrekker seg unge mennesker. En blå næring med løsninger som motvirker eutrofiering og havforsuring, som faktisk løser miljø- og klimaproblemene og samtidig skaper arbeidsplasser. Som representerer framtidstro og en attraktiv og spennende yrkesvei i en region med stagnasjon og nedgang i mange andre bransjer.

Sett fra bedriftenes side har denne veksten skjedd mer på tross av enn på grunn av innsats fra myndigheter og politikere. Kommuner og fylkeskommune snakker positivt om blå vekst, men når det kommer konkrete initiativ på bordet, fordufter ofte politisk og administrativ handlekraft. Verken hos statsforvalteren eller de ulike sektormyndighetene er det tilstrekkelig kapasitet, kompetanse eller vilje til å sette politiske mål ut i livet. Noe så fundamentalt som lovpålagte tidsfrister for behandling av søknader fra lokalt næringsliv og gründere overholdes systematisk ikke. Evnen til å finne løsninger og drive positiv veiledning og tilrettelegging er kronisk mangelvare. Ikke en gang konsesjonsprosesser for utvikling av ny teknologi og miljøvennlige løsninger prioriteres av myndighetene i vår landsdel. Dette står i kontrast til hva som skjer i andre deler av landet.

Kommunene har en viktig rolle som arealmyndighet og tilrettelegger for næringsutvikling. På Sørlandet er situasjonen at samtidig som politikerne sier at de ønsker blå vekst, finnes det ikke arealer som er tilgjengelig for blå næring. På denne måten holdes lokale bedriftseiere og gründere for narr, da politikerne gjerne snakker varmt om både verdiskaping og arbeidsplasser, men samtidig ikke ønsker å prioritere områder hvor dette faktisk kan skje.

Det er på tide at politikere så vel som ansvarlige ledere for myndighetene begynner å snakke sant om hva slags framtid de ønsker og dermed også vil legge til rette for på Sørlandet. Som tallene fra Lister viser, representerer næringen et stort potensial for en fremtidsrettet, bærekraftig verdiskaping. Et potensial som dessverre ødelegges av mangel på ledelse og evne til å gjøre kloke valg og prioriteringer.

Styret for Innakva KLYNGE ved

Trond Rafoss (leder), Alexander Stene og Federico Håland Gaeta